Mitt politiske ståsted

Grunnide:
Jeg mener det er naturen som setter de absolutte rammer for menneskenes tilværelse på jorden. Innenfor disse rammer bør det være mest mulig opp til den enkelte å bestemme denne tilværelsens innhold. Alle mennesker er født likeverdige uansett rase, kjønn eller seksuell legning, og skal ha like retter og muligheter til å delta i samfunnet og være med å forme dets felles kjøreregler. Jeg er liberal i betydningen at jeg vil støtte en politikk som fremmer personlig menneskelig frihet. For at denne skal gjelde alle mennesker tror jeg imidlertid det trengs en viss politisk styring som sikrer full sysselsetting, rettferdig inntektsfordeling og trygghet mot nød når helse eller arbeidsevne svikter. Med andre ord har jeg etter hvert fått troen på et aktivt og deltakende folkestyre som ikke lar det økonomiske system løpe løpsk, men former en samfunnsøkonomisk orden som tjener våre menneskelige mål og gir alle mennesker gode vilkår for personlig vekst og frihet, selv om det krever sterke inngrep i næringsfriheten. Svaret på disse forventningene har jeg funnet i den nasjonale og sosiale liberalismen. Og partiet Venstre ligger mitt ideologiske verdisyn nærmest.

Innenfor et slikt liberalt og tolerant samfunnssystem vil jeg imidlertid kjempe for ganske konservative verdier. Jeg er stolt av våre norrøne og kristne kulturarv og har sterk tro på et verdibasert nasjonalt fellesskap med kort vei til både lovgivende og utøvende statsmakt.

Jeg er for et omfattende og forpliktende alleuropeisk samarbeid mellom frie, selvstendige og uavhengige demokratiske stater, gjerne etter modell av det nordiske samarbeidet i Nordisk Råd.
I et slik samarbeid må hensynet til naturens bærekraft, åpenhet i forvaltning og beslutningsprosesser, og den frie demokratiske folkevilje, telle mer enn hensynet til det frie markedet.
Et slikt alleuropeisk samarbeid må bygge på en erkjennelse av at de europeiske land er forskjellige. De ulike forutsetningene med hensyn til naturtyper og klima, demografi og befolkningssammensetning, kultur og rettsoppfatning må respekteres. Ulike problemer og utfordringer krever ulike krav og løsninger.

Ut fra dette mener jeg utviklingen i EU går i feil retning, og EUs forslag om å grunnlovsfeste de fire friheter som et formål for unionen og ha en domstol som skal sørge for at ingen andre hensyn, inklusive miljø og demokrati, skal gå foran et slikt formål, er for meg uakseptabelt.

Litt om min politiske vandring fra Høyre til Venstre
Jeg har alltid vært et politisk menneske. Oppvokst i en slekt som har vært offer for ekspropriasjon var det naturlig å få et sterkt engasjement mot samfunnets overgrep mot den enkelte. Edmund Burkes ord om at ingen tok mer feil enn han som ikke gjorde noe fordi han bare kunne gjøre litt, var også endel av barnelærdommen. Jeg ble derfor tidlig grepet av de konservative ideer og slagordet om å forandre for og bevare. Allerede som ungdomsskoleelev var jeg derfor med på å starte Grefsen Unge Høyre, idet alt vesentlige under ledelse av Stein Erik Hagen, og sammen med Frode Gether-Rønning. Den gang var jeg også preget av min fars kamp mot tyskerne under krigen, tyskernes okupasjon av Grefsen gård og det som hendte med min egen familie. Forsvarstanken og et sterkt engasjement for NATO stod derfor også sentralt. Jeg var aktivt med i Oslo Forsvarsforenings Ungdom. En forening der voksne samfunnstopper som tobakkdirektør Johan H. Andresen og andre var med å prege oss unge. Likeledes hadde jeg den gangen en ide om at en mest mulig liberal markedspolitikk var en forutsetning for valgfrihet.

En del ting har endret seg siden den gang. Både i samfunnet og i mitt syn på enkelte ting.

1. Miljøpolitikk har blitt den viktigste politikken!
Ønskene om menneskelig aktivitet kommer stadig oftere i konflikt med hva naturen kan bære. Klimaendringene kan endre forutsetningene for alt liv på en dramatisk måte og utviklingen er eksponentiell. Vi må fatte våre beslutninger på grunnlag av kunnskap om naturens muligheter og begrensninger og vi må la usikkerheten komme naturen til gode. Venstre er miljøpartiet som har troen på mennesket.

2. Markedet er ikke lenger en liten nasjonal idyll
Flere tusen små kjøpmenn har blitt til fire store kjeder. Markedsliberalismen har blitt mangfoldets og utbudets fiende. Samtidig har store økonomiske giganter overtatt makt som etter min mening burde ligget hos den enkelte, eller i organer under reell demokratisk kontroll.

3. Høyre har gått fra å være verdikonservativt til å bli markedsliberalistisk
Høyres friere mot Fremskrittspartiets velgere har dessuten redusert det verdikonservative preget i Høyre på bekostning av det liberalistiske. Moderne materialistiske verdier med et sterk innslag av tekno-romantikk, markedsliberalisme, og fremmedskepsis gjør at partiets tillitsvalgte i mange sammenhenger står frem som en urbanisert, globalromantisk jappegjeng. Langsiktig tenkning, som før var et særpreg ved Høyre, er redusert til en strategi med valgperiode som horisont. Det begynner også å bli lenge siden Høyre ivaretok den verdiskaping som skjer med grunnlag i jord- og skogressursene på en langsiktig og seriøs måte. Bygde-Høyre er nesten utradert.

Hva gjør så en moderne idealist når hans verdikonservative verdisyn ikke lenger har et parti som ivaretar dem? Når han selv får et stadig mer liberalt menneskesyn? Og når et fritt marked ikke lenger fremstår som symbol på valgfrihet, men maktkonsentrasjon hos noen få?

Viktige dagsaktuelle prinsipielle spørsmål

Tar du miljøutfordringene på alvor?
Mener du at ønskene om menneskelig aktivitet stadig oftere kommer i konflikt med hva naturen kan bære?
Mener du at biologisk og annen naturfaglig kompetanse er stadig viktigere for beslutningstagere på alle nivåer?
Mener du at det er like riktig og viktig å holde et regnskap med miljø- og naturressurser som med den økonomiske verdien vi setter på forskjellige ting ved tilbud og etterspørsel?
Mener du at innenfor de begrensninger naturen setter på vår tilværelse og dens innhold må individene selv sikres størst mulig frihet og innflytelse på denne tilværelsens innhold?
Mener du at det er viktig for et levende demokrati at beslutninger fattes nærmest mulig den det gjelder og at forskjellige grupper må få større demokratisk råderett over midler til seg selv?
Mener du det er en rett alle har, og en plikt alle bør ta, å delta i samfunnet for å finne de beste felles løsninger?
Mener du det er galt å skattlegge inntekt av arbeid og arbeidende kapital?
Mener du det er galt å skattlegge inntekter flere ganger ved å ilegge formuesbeskatning og arveavgift?
Mener du det er riktig at de eksterne utgifter ved et produkt og en produksjon (som for eksempel helsekostnader og miljøødeleggelser) bør komme til syne i prisen ved å legge på en tilsvarende avgift?
Mener du det er riktigere å skattlegge forbruk av ressurser enn å skattlegge sparing og investering?
Mener du det er riktig ar forbruk av u-gjenvinnbare ressurser må avgiftsbelegges betydelig hardere enn forbruk av biologiske ressurser som inngår i et naturlig kretsløp?
Mener du at overføringer mellom generasjonene og forskjellige andre grupper snarere bør skje i form av direkte støtte og differensierte avgifter enn ved toppskatt og andre "straffer" på arbeidsinntekten?
Mener du at de som ønsker å skape verdier og nye næringer skal stimuleres og hjelpes snarere enn å mistenkeliggjøres og hindres?
Mener du det er viktig å gi den oppvoksende slekt en grunnleggende forståelse av natur, interesse for natur og friluftsliv, og ønske om deltagelse i allsidig idrett og fysisk aktivitet også etter fylte 12 år?
Mener du at befolkningsutvikling og bosetting med tilhørende infrastruktur på det sentrale Østlandet må sees under ett?
Mener du at en sentral del av vår norrøne og kristne kulturarv er troen på at alle mennesker er født like og har de samme rettigheter uansett nasjonalitet, rase, kjønn eller tro?
Mener du det er en stimuleringsverdig berikelse for samfunnet at det består av mange forskjellige individer og grupper av mennesker?

Dersom du kan si ja på de fleste av disse punktene trenger vi deg. Sammen kan vi kjempe for disse sakene i kommunen, i fylket og i landet, i, med og gjennom Venstre!

I Bærum har vi nå et kommunestyre som er nesten kjemisk fritt for biologisk kompetanse. Et styre som tar viktige beslutninger vedrørende utbygginger, vern, næringsvirksomhet, friluftsliv og andre arealplansaker mangler grunnleggende kunnskaper om naturens muligheter og begrensninger. Vi har ikke råd til å la det skje igjen neste gang!

Bare med et sterkt Venstre kan vi få et borgerlig styrt fylke, og samtidig sikre at ikke verdifulle naturressurser blir ødelagt.

Bare med et sterkt Venstre i Regjeringen kan vi sikre et ikke-sosialistisk styre og en bærekraftig utvikling kombinert med en solid borgerlig forankring.

Medlemskap koster bare noen hundrelapper.

Det er en slik investering i vår alles fremtid verdt.

Meld deg inn i Venstre! Kontakt meg på telefon 67 56 14 27 eller via e-post: lilloe-o@online.no

Artikler:

Areal og boligpolitikk:

Nei til blokker på Burud. En notis mot planlagt blokkbebyggelse i Hellerudveien i Lommedalen.

Det står om grønne Bærum. Innspill til Budstikka om viktige veivalg.

Hva skjer med Bærum? Artikkel om negativ arealutvikling i Bærum.

Om å rasere et landskap. Artikkel om hvordan landskapet på Rud/Hauger ødelegges.

Planer og politikere. Innspill i Budstikka om en del omdiskuterte plansaker.

Nei til utbyggerstyring - ja til innbyggermakt. Utkast til årsmøteuttale Bærum Venstre 07

Alternativ for Jordbru Notat med forslag til løsning på Jordbru

Arealplaner og ekspropriasjon Forslag til uttale fra planutvalget

Boligpolitikk for innbyggere eller utbyggere?

Arealutfordringer i Vestregionen. Teksten til åpningsforedrag på seminar om arealutfordringer i Vestregionen i mai 2005.

Bruk og vern av marka. En artikkel om hvordan de to hensyn kan kombineres.

Det grønne balansepunkt. Svar på artikkel i Budstikka om behovet for økt boligbygging i Bærum

Høyre, jordvernet og eiendomsretten. Et notat med kritisk blikk på noen av Høyres beslutninger i Bærum.

Kyststi i det blå. Artikkel om behovet for kyssti i Bærum, frustrasjon over manglende politisk vilje og om manglende samfunnsånd hos enkelte grunneiere.

Markahytter. Forslag til plan og miljøutvalget om retningslinjer for håndtering av markahytter.

Markasakens tjenere. Et kritisk blikk på fanatiske holdninger i markadebatten.

Meningen med Bærum1. Artikkel om arealpolitikk i Bærum

Annen miljøpolitikk:

Bærums natur. En artikkel om viktigheten av å ta vare på Bærums unike natur.

Hvor ble det av miljødebatten? Notis om manglende oppfølging av viktig FN-rapport.

Meningen med Bærum2. Artikkel i Nøttekråka (Naturvernforbundet i Bærums tidsskrift).

Spis sau - redd biologisk mangfold!. Artikkel om beitelandskapets betydning for artsmangfoldet.

Pause for kunstgress?. Artikkel om en del betenkeligheter ved den økte bruken av gunstgress.

Bilens og velferdens pris. En artikkel om de kostnadene bilen påfører miljøet og samfunnet.

Det dreier seg om helse. En notis om miljøets betydning for helse og velvære.

Visjoner for Bærum. Svar på artikkel om boligbygging i Bærum.

Demokrati, rettferdighet og valgfrihet

Byfolk vet mest? - Svar på artikkel i Dagbladet av professor Tormod Lunde i Dagbladet 11.mai 1996

Forsvar for kontantstøtten Støtten til barnefamilier via barnehager og som lønnet barselpermisjon har vært en systematisk overføring fra en-inntektsfamiliene til to-inntekstfamilier, fra unge foreldre uten utdannelse på bygdene til velutdannede godt voksne foreldre i byene, fra familier med et lite forbruk til familier med stort forbruk. Det er mulig det har vært politisk korrekt, men sosialt og rettferdig har det IKKE vært.

Fra JA til nei til NEI! En artikkel om den negative utviklingen i det europeiske samarbeidet. Fra at gjensidig samarbeid mellom selvstendige nasjoner til overnasjonal styring diktert av hensynet til markedet. Og bakgrunnen for artikkelskriverens vandring fra Ja til EF og medlemskap i Europabevegelsen til Nei til Maastricht og Niceavtalene og medlemskap i Fritt Norden.

Arbeiderpartiets sanne ansikt. En artikkel om et partis overkjøring av folkevalgte organer.

"Blue Dream" – en dårlig Bærums parodi. En notis om navnsetting av ny arena på Fornebu.

Innflytternes farve. Artikkel om asyldiskusjonen i Bærums kommunestyre.

Ja til avgifter, nei til skatt. Artikkel om det økonomiske prinsipp om at et produkt og en produksjons eksterne kostnader må gjenspeiles i prisen.

Lov om fri ferdsel. Artikkel om behovet for en egen lov som sikrer fri ferdsel, og forslag til lovtekst.

Tanker i tiden. Funderinger rundt politisk ståsted etter paneldebatt.

Verdiskaping og skattefordeling. Artikkel om skatteutjevningsordningen.

Vi venner i Venstre. Dikt til Tenden etter valget 2005.

Vil bli politi. Innlegg mot utvidete fullmakter til viltnemnda.

Rettferdig makeskifte. Interpellasjon i Kommunestyret om retningslinjer ved makeskifte.

Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens hjemmeside