Sandakerbakken

Av Ole Andreas Lilloe-Olsen

Bydelsnummer 224 i Kristiania.

Sandakerbakken var opprinnelig en mølleplass som ble bles skilt ut fra gården Sandaker den 7.juni 1841. Det meste av jorden fulgte også med. Allerde i 1834 hadde den daværende skolelærer Iver Olsen  fått en forpaktningskontrakt på Sandakers mølle med den tilhørende mølleplassen. Etter at han får kjøpt gården gjør han den til den sentrale del av sine etterhvert mange eindommer. I 1834 hadde han fått kjøpt deler av Bakke. I 1839 hadde han kjøpt Fladebyløkken og de søndre deler av Åsen; Lilleåsen. I 1840 hadde han kjøpt deler av Bjølsen og Åneby sag og Kirkeby skog i Nittedal.

Sandakerbakken hadde vannfall nummer 10 og 11, hver med med 16 fots fallhøyde, lå på elvens østre side og hadde hele elvens vannføring. Ved øvre fall var det i utganspunktet en tømmersag og ved det nedre en kornmølle. Iver satte straks etter kjøpet i gang med forbedringer. Han gikk i gang med nye damanlegg og forlenget og bygget en vannrenne til mølla, så den ble høyere og 18 fot lenger enn før.

Iver Olsen kjøper dette året også en halvpart av Bjølsen mølle sammen med fetteren Hans Pedersen Aas på Lille Frøen, og året etter kjøper de to ytterligere andeler i Bjølsen. Med kjøpet fulgte det halve av den på nytt oppførte gryn og siktemølle med sine innretninger og alt inventar såvel som de øvrige nyoppførte husbygninger og endelig halvdelen av alle beholdende materialer, såsom tømmer, hjulstokker, planker, bord etc. Sammen eier de nå det meste av møllen.

Sommeren 1842 er en usedvnlig tørr sommer og vannføringen liten. Jacob Caspari og Henrik Johannesen Heftye setter den minskede vannføring i forbindelse med Iver Olsens utbedringer på Sandaker og forlanger at han gjør om sine ombygginger. I november er det en åstedsbefaring.

26.mai 1843 blir det avgitt et skjønn til fordel for Caspari og Heftye. Et overskjønn i 26. september kommer imidlertid til den motsatte konklusjon. Caspari trekker seg ut av saken. Heftye fortsetter imidlertid saken.
I 1844 kjøper Iver Olsen Vestre Grefsens skog, eiendommen Midtodden, ved Maridalsvannet sammen med dennes og Nordre Osets fiskerett og rett til strand og båtstø, og 6.desember melder Iver Olsen til sorenskriveren at han bygger sagbruk ved siden av mølla på Sandaker for å skjære materialer fra skogen på Midtodden.

I 1847 utstyres sagen på Sandaker med overfallshjul og en deavelmaskin for å karde opp ullapper til ull. Og i 1849 bortforpaktes den nye ullfabrikken til Christiania mekaniske Bomuldsvæveri, som Iver står bak opprettelsen av den 16.mars sammen med Peter Petersen, Petter Gulbrandsen, Jørgen Gjerdrum, Adam Hjort, Oluf Roll og M.Melby. Det blir instalert 28 vevstoler med plass for 33 personer.

I 1853 kjøper Iver Olsen en andel i Bentsebrug øvre og nye Papirmølle den 2. desember. Som en av de første i landet kjøper Iver Olsen en dampmaskin til tresking og annet gårdsarbeide. Sammen med Bygdøy kongsgård, Torgersen på Riis, Grimelund på Nordberg, Tveter på Østensjø, H. Holmen, Wedel-Jarlsberg på Bogstad og Blyberg på Ulsholt importerer han åtte dampmaskiner fra England.

I 1854 kjøper Iver Olsen største delen av Østre Grefsen av major Jens Christian Grüner ved skjøte av 30. september. Samtidig fikk han hjemmel på plassen Torbjørnsrud eller "Grefsenstua". Iver Olsen beholder imidlertid Sandakerbakken som den sentrale del av sin eiendom. På "Bakken" har han 12 hester, 17 kuer og 4 svin, på Grefsen har han kun 4 hester og 4 sauer. Grefsen hadde imidlertid størst jordvei: 329 mål dyrket på Østre og 51 mål på Midtodden, på Bakke hadde han 64,5 mål, på Bjølsen 32 mål og på Sandakerbakken , Lilleåsen og de andre eiendommene innenfor bygrensen var det til sammen 46, 1 mål.

Gjennomsnittsavlingen var på Østre Grefsen 11 tønner hvete, 8 tønner rug, 150 tonn havre, 100 tonn poteter og 180 skippund
høy. På Midtodden var snittet 7 tonn bygg, 8 tonn havre og 30 skippund høy, på bakke 40 tonn bygg, 50 tonn poteter og 49
skippund høy.

På Østre Grefsen kunne de årlig hugges 10 tylfter tømmer og 103 favner ved, på Midtoddens 463 mål skog var utbyttet 2
tylfter tømmer og 31 favner ved. 

Samme året er et nytt hovedhus på Sandakerbakken i pusset teglstein ferdig. Huset står den dag i dag og eies av Thor Olsens stiftelse.

Like under "Muusemølla" , den eldste møllebygningen oppførte han "Nymølla", som også var en murbygning. På flaen var det smie- og snekkerverksted og nederst ved elven sagbruk, dessuten var det øverst en hektefabrikk.

Husholdningen på Sandakerbakken besto vede folketellingen i 1865 av i alt 24 personer. Foruten Iver og Karen Marie Olsen var det da 8 hjemmeværende barn i alderen fra 23 til 9 år, husjomfruen Hanna Antonsdatter Fresch, den senere fru Paula, som da var 26 år gammel, 4 tjenestepiker, 6 tjenestedrenger, kusken Mathias Christoffersen, Iver Olsens fetter enkemannen Peter Pedersen Aas og den logerende student Peder Olsen Mogrund, som også var huslærer for de yngste barna.

Karen Marie ble boende på Sandakerbakken etter mannens død i 1869. Sønnene overtok driften av eiendommene under ledelse av Ole Andreas. Han var ikke mann for oppgaven. Han var god på det tekniske, men på det administrative og økonomiske plan kjørte han galt av sted. Til sine nybygg og utvidelser trengte han kontanter. Karen Marie måtte selge unna faste eiendommer for å klare fordringene.

Voldsløkken ble solgt allerede den 29. november samme år som Iver døde. Samtidig solgte hun Bakkeløkken med en part av Bjølsen til boktrykker Grøndahl.

Karen Marie selger møllen og Sandakerbakken til Bjølsen Valsemølle 1. mai 1889. Niesen Anna Biermanns mann Severin August Jacobsen kjøper Sandakerbakken tilbake samme år. Karen Marie flytter opp i annen etasje, mens Severin Jacobsen med familie flytter inn i første. Karen Marie Biermann dør imidlertid allerede 28.desember samme år.

Severin Jacobsen startet allerde som tyveåring i 1860 sin egen manufakturforretning. Det var herreklær tilvirket på egne verksteder han solgte. I 1868 hdde han en hjelpegutt, i 1915 var det ca. 500 mennesker i hans brød. Samtidig med at han flyttet inn på Sandakerbakken, kjøpte han også sin egen forretningsgård i Storgaten 3.

Anna Cathrine og Severin Jacobsen døde begge i 1920. Deres datter Thora Torgersen arver Sandakerbakken, som hun leier ut til ti år senere selger Vaterland Asyl. Sandakerbakken ble innkjøpt av legatmidler gitt av kjøpmann Thor Olsen og Vaterland Asyl skifter navn til Thor Olsens stiftelse ved flyttingen.

Huset blir i 1933 ominnredet for å kunne brukes som daghjem for små barn.

Rettelser og tilføyelser kan sendes til: lilloe-o@online.no

Tilbake til Akergårder

Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektsider