Brynseng
Av Ole Andreas Lilloe-Olsen
Gr.nr. 137 i Aker
Gården het opprinnelig Bryn - siste leddet eng er tilføyd en gang på 1600-tallet. Bryn er sammensatt av ordene bro og vin,; eng.
Gården nevnes første gang på 1200 tallet og var den gangen delt. I et brev av 24.mars 1279 makeskiftet kansler Audun Hugleiksson (Hestakorn) forskjellige gods som han hadde arvet etter Jon Holtesson, hvoriblandt hele Søndre Bryn av skyld 3 markebol, og 7 øresbol i Nordre Bryn, til Oslo Bispestol.
I brev av 28. mars 1345 overdrar Sigurd Arnulvsson 1 1/2 øresbol i Nordre Bryn til Olav Torgeirsson til vederlag for en pengesum han var ham skyldig. Sigurds hjemmel til gården synes imidlertid ikke å ha vært på det rene.
I følge Røde Bok eide Bispestolen hele Søndre Bryn, hvis skyld nå var 4 markesbol og 5 1/2 øresbol hvorav 1 1/2 øresbol var ervervet i makeskifte med Oslo Domkapitel, 1 øresbol fra Rodeim præbende og 11 øresbol fra Sakristiet. 9 øresbol hadde biskop Jon kjøpt, nemlig seks øresbol av tidligere nevnte Sigurd Arnulvsson og 3 øresbol av Torgeir Olavsson ( sønn av ovennevnte Olav Torgeirsson), og endelig var 2 øresbol kjøpt av Akers kirke.
Etter reformasjonen fikk borger i Oslo Rolv Olavsson i 1547 kongebrev på Bryn for sin levetid som betling for en fordring på Hospitalet i Oslo. Likeledes fikk byfogden Nils Christenssøn i 1751 brev på bispestolens gård Bryn med skyld 2 skpd. kvitt og fritt inntil videre for sin krigsinnsats.
På 1600 tallet ble gården, som nå nevnes Brynsengen forpaktet bort til Johan Ibsen.
Den 22.juli 1690 ble plassen Brynseng med påstående ladehus og 2 sager m.v. sammen med Teisenengen solgt til kommisarius Anders Boyessøn.
Etter Anders Boyessøns død i 1708 ble gården Brynseng kjøpt av kjøpmann Henrich Carlsen ved auksjonsskjøte av 7.februar 1710. Etter hans død i 1713 satt enken Maren Ancher med Brynseng inntil hun skjøtet den til sønnen Lorentz Carlsen den 20.august 1745. Han solgte den til broren Jess Carlsen ved skjøte av 31.desember 1749. Etter hans død i 1776 tilfalt gården ifølge testamente halvsøsteren Witte Sophie Sørensen, som ved skjøte av 1.november 1779 solgte den til Ole Riis.
Etter Ole Riis død året etter tilfalt gården jomfru Annichen Fuglberg. Hun ble i 1783 gift med kjøpmann Jørgen Pløen, og på skifte etter ham, sluttet 18.januar 1832, ble gården utlagt til den eneste arvingen svigersønnen stiftamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson.
Thygesson solgte en fjerdedel av gården kalt Pløensløkken til Nils Jürgens ved skjøte av 5.september 1827, mens resten ble kjøpt av Lars Svendsen ved uksjonsskjøte av 6.oktober 1842.
Den 6.januar 1849 fikk Henrik Knudsen hjemmel i hovedbølet, deretter skipskaptein M. Arnesen i 1856, proprietær Otto Fredrik Wold i 1859 og Jon Martin Weng ved skjøte av 29.oktober 1890.
Etter Wengs død fikk Johan Kragerud skjøte fra Wengs dødsbo av 16.mars 1918.Krageruds enke satt med eiendommen fra 1927 til 1937. Da arvingene Helga, Johanne og Jenny Kragerud fikk skjøte av 30.april.
Mye av stoffet i artiklene om gårdene er hentet fra Akers Sogneselskaps bok om Akersgårdenes eierrekker fra 1948.
Rettelser og tilføyelser kan sendes til: lilloe-o@online.no
Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider