Ole Andreas Lilloe-Olsen sr.

Ole Andreas Lilloe-Olsen (1883 - 1940) Gårdbruker på Vestre Grefsen i Vestre Aker fra 1910 - 1940. Stor idrettsmann som kombinertløper og skytter. Mest kjent som Norges største sommerolympier gjennom tidene med til sammen fem gull, en sølv og en bronse i sommerlekene i Antwerpen 1920 og Paris 1924. 

Ole Andreas Lilloe-Olsen ble født på solsiden og hadde sin barndom i Grefsens storhetstid. Hans foreldre var brukseier Iver Bredo Olsen og Thora Lilloe.  Han ble født i hovedbygningen på Østre Grefsen gård den 27.april 1883. I 1994 flyttet familien inn i den nye hovedbygningen på Vestre Grefsen som fra nå av tjente som hovedbygning for hele Grefsen hovedgård. En gård med nærmere 1000 mål dyrket mark og flere tusen mål skog i Lillomarka. Ole Andreas tok artium ved Aars og Voss i 1903 og studerte deretter til ingeniør. Da hans eldre bror Thorleif døde av tuberkulose i 1905, tok han agronomutdannelse ved landbruksskolen på Sem i Asker med eksamen i 1907. I 1910 giftet han seg med Fanny Rebekka Stalsberg fra Brekke og overtok Vestre Grefsen gård. 

Sin idrettskarriere startet han allerede i 1905 da han vant den kombinerte B-klassen i Holmenkollen. I 1913 starter han sin enorme karriere som skytter med bronse i NM i leirdueskyting. I 1914 vinner han både miniatyrskyting og den forsvinnende figur på landsskytterstevne. I 1915 sikrer han seg Jægerlagets vandrepokaler i både løpende hjort og pistolskyting. Under reservelekene (OL ble avlyst på grunn av verdenskrigen) i Stockholm i 1916 tildeles han Svenska Spelens æresmedalje som beste utøver totalt, Svenska Jägerförbundets Hederspris og Ivar Kreugers Hederspris og kan ta hjem tre sølv i henholdsvis hjort enkelt, hjort enkelt lag, og miniatyr lag. Han tar bronse i hjort dobbelt og femteplass i duellpistol. I 1917 tar han sølv i duellpistol på landsskytterstevne. I 1918 blir norsk skytterkonge på Kongsberg og får Hans Majestet Kong Haakon den 7. pokal. I 1919 tar han lodd i vandrepokalen for leirdueskyting.

I 1920 er det olympiske sommerleker i Antwerpen i Belgia og her "setter han en fenomenal rekord i hjorteskyting":

"Ole Lilloe-Olsen fikk æren av å åpne hjorteskytingen som begynte med lagskyting, enkeltskudd. Men han var ikke mer enn såvidt begynt før et kraftig regnskyll satte over banen. Han rakk ikke å avlevere mer enn sine to prøveskudd før stevnelederen ga ordre om å stoppe. Etter et kvarters venting kunne han fortsette igjen. Nye prøveskudd ble tilbudt, men som den ypperlige representant for den gode sportsånd han var, sa vår gode Ole nei takk. Det ble overlegen norsk seier med 178 poeng, nr. 2 Finland med 159 og nr. 3 USA med 158.  Det var individuell konkurranse i dobbeltskuddserie. Svensken Landelius hadde skutt 77 poeng, som ble regnet for meget godt, da Lilloe-Olsen tok fatt på sin serie. Med en fantastisk avslutning på de fem siste sprang - 5/5, 4/5, 4/4, 5/5 og 4/5 ble det hele 82 poeng, ny olympisk rekord. Landelius beholdt en sikker annen plass, som før nevnt med 77. Også Liberg gjorde en bragd ved å legge beslag på tredjeplass og bronsemedaljen med 71 poeng.

Ole Andreas Lilloe-Olsen tok også gull i olympisk jaktskyting.

Ole Lilloe-Olsen og Otto M. Olsen mottok den 7. Olympiades vakre statuett, forestillende en spenstig yngling rekkende frem laurbærkransen."

I 1921 tok han lodd i to vandrepokaler, en i duellpistol og en i allround skyting. I Norgesmesterskapet vant han duellpistol.

I 1922 tok han 1. premie i armegevær i Nordisk Mesterskap. I det samme mesterskap fikk han 3. premie i løpende hjort dobbeltskudd. Dessuten tok han to nye lodd i vandrepokalene i leirdue og allround skyting.

Ole Andreas Lilloe-Olsen tar i 1923 tre gull i nordisk mesterskap, en i hjort dobbeltskudd og en i lagskyting hjort enkeltskudd. I individuelt enkelt tok han 4. Den tredje førstepremien tok han i i allround. I leirdueskytingen tok han to annen premier, en individuell og en lag. I norsk mesterskap tok han første premie i allround og fikk vandrepokalen til odel og eie.

Ole Andreas Lilloe-Olsen gjentar suksessen fra Antwerpen ved de olympiske leker i Paris i 1924.

"Så var turen kommet til Lilloe-Olsen. Som en løpeild gikk det over banen at nå var det mesteren fra 1920 som skulle skyte og spenningen i den norske leiren var ubeskrivelig. Han åpnet svakt, men det hadde ofte vist seg å være heldig for ham om vi så skal si. Bare 32 poeng etter halvgått serie foranlediget imidlertid en viss uro blant hans landsmenn. men i neste øyeblikk snudde det hele seg. Lilloe-Olsen syntes som helt forandret og leverte en helt fantastisk sluttspurt. Heretter ble det ikke bruk for annet enn den røde og rødhvite spaken. Dobbeltskuddene smalt inn med 5/5, 4/4, 4/4 og 4/5 og med nye 4/5 kom sluttresultatet på denne vanskelige bane opp i hele 76 poeng. Selv om det var mange som ennå ikke hadde skutt ble han fra alle kanter gratulert som seierherre. Og det viste seg å holde, ingen av de øvrige kom opp på 70 tallet.
I lagskytingen gikk det også bra. Først var det enkeltskuddserien. Her noterte en svenske seg for 38, deretter kom Liberg med fine 42. Våre mest fryktede konkurrenter, Boles og Macworth-Pread, presterte begge 41. Hele banen ventet på nordmannen Lilloe-Olsen. Det ble da også han som skulle sette prikken over ien. Utmerkede 43 ble det. Allerede på dette tidspunkt var det avgjort at ingen skulle kunne ta fra oss lagseiren. Norge tok gullet med 160, Sverige sølv med 154 og USA bronse med 148. I dobbeltskuddserien tok Norge sølvet. Tilsammen hadde Ole Andreas Lilloe-Olsen nå 5 olympiske gull, 1-sølv og en bronse."

I 1926 vinner han landskonkurransen på løpende hjort.

I nordisk mesterskap i skyting i 1928 tar han gull i hjort enkeltskudd og fjerde plass i leirdue.

I VM i skyting i 1929 tar Ole Andreas Lilloe-Olsen sølv i duellpistol.

"I 1932 i en alder av 49 år setter han en legendarisk rekord i leirdueskyting med 99 treff av 100 oppnåelige. Rekorden blir satt under skandinavisk mesterskap, der han også tar gull i hjort enkeltskudd og sølv i hjort dobbeltskudd. Leirduerekorden skulle stå i mange år."

"Under sportskytternes hjortestevne på Gressholmen i 1934 satte Lilloe-Olsen en enestående rekord med 91 poeng i dobbeltskudd, - skuddene falt slik: 5/5, 4/5, 5/5, 3/5, 4/5, 4/5, 5/5, 3/4,5/5 og 4/5. I hjortens løp fra høyre skanse og over til venstre noterte vi ni 5-ere og en 4-er. Tillagt 37 i enkeltskudd ble poengsummen ekstra høy - 128. Lilloe-Olsen ble dagens mann, og selv om Aasnes leverte fine 83 i dobbeltskudd ble det nesten borte i viraken."
Ole Andreas Lilloe-Olsen blir nummer to i NM samme år.

Ole Andreas Lilloe-Olsen tar sin andre kongepokal i 1936, denne gang i NM i leirdue

Ole Andreas Lilloe-Olsen tar gull i hjort dobbelt og enkeltskudd i VM i Helsinki i 1937.
I NM i lerdueskyting blir han nummer to.

Ved Ole Andreas død 29.april 1940 skrev Aftenposten: " Med Lilloe-Olsen er en av landets største idrettsmenn gått bort. Der kan neppe diskuteres om at han uforholdent og tiden tatt i betraktning, er den største skytter Norge har fostret. Ingen annen nordmann har scoret så mange olympiske point for sit land. Ved de olympiske leker i Antwerpen 1920 og i Paris 1924 vant han hele 5 gullmedaljer, 1 sølv- og 1 bronsemedalje. Han kunde håndtere alle våben, selvom det ble som hjorteskytter han feiret de største triumfer. "

Ole Andreas Lilloe-Olsen hadde et allsidig og engasjert liv, men også et tungt. Han kjempet en innbitt kamp mot byens ekspansjon. Han så gårdene rundt seg en etter en bli nedbygget og satte sin stolthet inn på å stå i mot. Han engasjerte seg i kommunestyret gjennom frie venstre og deltok i debatter både på møter og i avisene.

Ole Andreas sier i sin hilsning til 25 års-jubilantene som studenter. i 1928: "Jeg er gårdbruker på Grefsen gård, og tilhører altså Akers bondebefolkning, som nu mer og mer undertrykkes og forsvinner. Forsåvidt finnes der nogen likhet mellom oss og almindelige indianere, hvilken menneskerase jeg alltid har følt meg mest tiltrukket av." 

Og Aftenposten skriver: "Man merker en viss bitterhet bak de spøkefulle ord av den gamle jeger og sportsmann. Og det er naturlig nok. Det sto ikke i menneskelig makt lenger å holde storgårdene rundt Oslo ubeklippet. Vestre Grefsen var nesten helt inntakt da Ole Andreas overtok. Bare en liten del til jernbane langs Akerselven, kapell og en liten kirkegård var ekspropriert og utskilt. Presset ble adskillig større etter at han overtok."

I et intervju i samme avis i 5.mars 1934: " Akersgårdene som oppslukes av Oslo - 12. den gamle hovedgård under Grefsenåsen", skriver P.Chr.A.Bl.a.. " Byen velter inn over oss, sier Lilloe-Olsen - man sier at vi fristes til å selge, men faktisk tvinger man oss til det. De sier til oss, at nu er Deres eiendommer kommet opp i den og den verdi, og så beskattes man deretter. Men skatten skal betales med korn og melk. På gårdene rundt Oslo tror jeg ikke det er mange som kan dekke skattene med jordens bruttoavkastning. Så selger man da. Våre gårder er som flatbrødleiver, vi brekker av i kantene stykke for stykke. Nylig måtte jeg selge 93 mål av Vestre Grefsen- det skal legges ut til kirkegård. Og til våren begynner arbeidet med Kjelsåstrikken, den kommer til å gå like bak stabburet og får tre holdeplasser på den gamle gårds grunn. Av skogen er det praktisk talt ingen ting igjen. Grefsenåsen ble kjøpt av Oslo og Aker kommuner i fellesskap og utlagt til folkepark. Tidligere måtte 2400 mål av gårdens skog selges i forbindelse med vann-nedslagsfeltet for Oslo og Aker.
For noen år siden sto det 95 melkekuer på båsen, nå er det ingen. På stallen sto det 19 hester, nu er deres tall redusert til 5, men til gjengjeld står det en traktor i maskinrommet. -Lilloe-Olsen har istedet slått seg på hønseavl, i den svære uthusbygningen er det innredet plass for 1500 høns.

Den gamle hovedbygningen på Grefsen, som alle eldre Akersfolk vil huske, brente i 1864. På samme tuft ble det nåværende hovedbygning oppført i mur i 1991, et imponerende hus med svære rum og høye loft. Her inne har det lykkes fru Lilloe-Olsen å skape interiører som fremdeles lar en beholde illusjonen om de store Akersgårder med de veldige jordvidder. Rokokko (skal være Louis 16), salong i gammel bjerk, kostelige ting som i mange år har vært i slektens eie, men stuvet hen i uthus og på loft. Nu er det atter kommet til heder og verdighet i sitt gamle miljø.

I spisestuen skinner det i høyt og lavt i alt det sølv som Lilloe-Olsen har hentet seg med sin fabelaktige rifle. Hedersplassen inntas av en pokal - førstepremie i kombinert renn i Holmenkollen 1905. Og i kontoret henger geværene høit og lavt, hans egne, hans fars og hans bestefars. De har alltid vært svære jegere på Grefsen gård."

Ole Andreas Lilloe-Olsen var også sterkt engasjert i forsvarssaken og talte varmt for det frivillige skyttervesen senest i 1940. Det var imidlertid for sent og han døde 29 april 1940 etter at tyskerne hadde inntatt Vestre Grefsen gård.

Tilbake til Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider.